I den forrige modulen snakket vi om hvordan vi må tenke på våre lesere når vi lager en tekst. Hodet vårt er ikke alltid like ryddig og strukturert. Tanker og ideer popper opp og forsvinner igjen. Teksten vi skriver kan derfor ikke se ut som måten vi tenker på. Teksten må være ryddig slik at leseren kan følge med på tankegangen vår. For å hjelpe til med dette kan vi sortere en tekst i sjangere, som vi snakket om i forrige modul. I en tekst har vi i hovedsak to måter å sortere på: kronologisk (i den rekkefølgen som ting skjer) eller tematisk (elementer hører sammen fordi de handler om det samme emnet.)
I denne modulen vil vi spesielt øve på å skrive en rapport. En rapport kan være veldig enkel eller veldig komplisert. Den kan være på en halv side, som en logg, eller den kan være et 300 siders politisk dokument. Når du vet hvordan du skal skrive en rapport, kan du lære å skrive omtrent hva som helst.
 
Kronologisk orden
Vi lærte om strukturering av tekst da vi var barn og hørte på eventyr; hendelsene skjedde etter hverandre. Eventyr og barnebøker forteller historiene i den rekkefølgen tingene skjer. Vi kan bruke denne teknikken når vi skriver om hendelser. Vi kan beskrive elementene (som hendelser eller kommentarer) i den rekkefølgen de oppstår. Det er den enkleste måten å strukturere en tekst på. Rapporter og referater fra møter i arbeidslivet er gode eksempler på kronologiske tekster.
Rapporter og referater fra møter er naturligvis ikke helt som eventyr. De har en formell struktur hvor flere prinsipper er i bruk. Men la oss starte enkelt.
 

Men kronologisk rekkefølge er ikke så enkelt som dette. Om du fulgte godt med, noterte du at et element kommer på «feil plass». Bryteren var jo ødelagt før alle hendelsene som beskrives i rapporten. Men dette var ikke skiftlederen klar over før brannen. Ofte er det slik. Vi lærer om konsekvensene eller effektene før vi lærer om årsakene. Her er den ødelagte bryteren årsaken, og brannen er konsekvensen.
Effekten eller konsekvensen oppstår alltid etter årsaken, men vi må være klar over at den kronologiske orden ikke er nok til å avgjøre årsakssammenhengen.
Et eksempel: «Det begynte å regne; barna sprang inn i skolebygningen». Kanskje barna sprang inn for ikke å bli våte. Men kanskje var det akkurat slutt på friminuttet. Vi må finne ut litt mer for å være sikre. Når vi skriver starter vi ofte med konsekvensen etterfulgt av årsaken, med et «fordi» imellom, slik: «Barna sprang inn i skolebygningen fordi det begynte å regne». Da vet leseren at de sprang inn som en konsekvens av regnet.

Nå, når vi har øvd på kronologi og årsakssammenheng, går vi et steg videre og ser på den formelle strukturen i en rapport.
Vi vil benytte brannuhellet som eksempel. Vi er kommet til dagen etter, og kafeverten tar seg tid til å skrive en mer formell rapport. Klikk på kryssene for å se hvilke deler rapporten består av.
Click the + to show an explanation

En annen type tekst som har en klar struktur, er en CV. Når vi skal presentere oss selv og vår erfaring grupperer vi ulike typer informasjon, som persondata, utdanning og arbeidserfaring. Så lager vi et kronologisk oppsett. Se på strukturen i dette eksemplet først: