Kunnskaper om setningsbygning og grammatikk for å forbedre egen tekst

Læringsutbytte: Deltakeren skal kunne bruke kunnskaper om setningsbygning og grammatikk for å forbedre egne tekster.

Hva er grammatikk?

Det behøver ikke være så komplisert. Vi kan si at grammatikk er et sett av regler som hjelper oss til å sette sammen ord til meningsfulle setninger. Det er viktig å skrive ordene riktig, men også å sette dem sammen i riktig og logisk rekkefølge. Setningsbygning handler om orden.

Vanligvis skriver vi digitalt og sjekker om ordene er riktig skrevet ved hjelp av retteprogrammet. Microsoft Office viser en rød linje under ord som er galt skrevet, og kan vise en blå linje for grammatiske feil. Andre program har tilsvarende systemer. Det er til veldig god hjelp. Men det er ikke helt sikkert alle feil blir fanget opp. Språket vårt er så komplisert at et dataprogram ikke klarer å plukke opp alle feil. Derfor må vi vite litt om grammatikk og korrektur.

4.1 Ordklasser

Ordklasser er måten vi sorterer ord på. Ordene som er i samme ordklasse brukes på samme måte i en setning. De mest vanlige er substantiver og verb.

Substantiver er ordklassen for ting, det være seg materielle ting, steder eller levende vesener. Substantiver kan også være immaterielle ting som popmusikk, Istanbul, Pelle og kjærlighet. Merk deg at navn på personer også er substantiver.

Substantiver kan forandres til å fortelle oss noe om antall: en stein, to steiner. Mens immaterielle ting som kjærlighet ikke kan måles i antall.

Navn på personer og steder og lignende forandres ikke. Når vi skriver begynner slike ord med stor bokstav: Anna, Barcelona, New York, Ibrahim.

Verbene forteller at noe skjer eller at noen gjør noe: hopper, regner, skremmer, faller, biter, forandres eller vet.

Verb kan skifte form for å fortelle oss når noe hendte:
Jeg hopper (i dag)
Jeg hoppet (Tidligere, for eksempel i går)
Jeg har hoppet (i en time)
Jeg vil hoppe (i morgen)

Dette kaller vi verbets “tid”. Fordi det er noe som har hendt, hender nå eller som vil og kan komme til å hende i fremtiden.
Andre ordklasser er:
Adjektiver (forklarer og beskriver substantiver): pen, syk, våt, blå
Adverb (forklarer og beskriver verbene): raskt, friskt, forferdelig
Preposisjoner (beskriver hvor noe er) ved siden av, på, inni
Determinativ (introduserer substantiver): et, det, noe, mitt, det
Konjunksjoner (binder sammen ord og setninger): men, og, for, fordi
Pronomen (erstatter/skrives i stedet for substantiver): hun, jeg, oss, det

Og det er enda mer, for eksempel tall.

 

Kilde: Fleksibel Utdanning Norge (FUN)

Alle ord tilhører en ordklasse:

Jeg går lykkelig gjennom regnet med mine røde støvler
pronomen verb adverb preposisjon substantiv preposisjon determinativ adjektiv substantiv

Hvorfor er dette viktig å vite?
Mange ord ser ut og lyder ganske likt, men de betyr ulike ting i ulike sammenhenger. Ser du forskjellen på: “Jeg går lykkelig gjennom regnet med lette, røde støvler” og ”Jeg går lykkelig gjennom regnet, lett med røde støvler“? Setningene ser ganske like ut, men i den første er ordet “lette“ et adjektiv som beskriver støvlene. I den andre setningen er ordet “lett“ et adverb som beskriver hvordan personen går.
Kunnskap om grammatikken kan også hjelpe oss med riktig punktsetting.

4.2 Setningsbygning

Vi må også sette ordene i riktig rekkefølge. For eksempel setter vi helst det viktigste substantivet før verbet, men adjektivet foran substantivet. ”Piken smiler” og ”Den søte piken smiler”. På norsk er ordenes orden og rekkefølge viktige, særlig om det er flere substantiver i en setning: ”Piken smiler til gutten” er forskjellig fra ”Gutten smiler til piken”. Å sette ordene i tilfeldig rekkefølge gir ingen mening: ”Piken gutten til smiler”.

 

4.3 Tegnsetting

Tegnsetting er kunsten å bruke symboler for å hjelpe leseren til å forstå setningene dine riktig. Tegnsetting er en del av det grammatiske system. De viktigste tegnene er:

Navn Symbol Brukes til
Punktum . Markerer slutten på en setning/periode:
“….og jeg avslutter her. “
Komma , Skiller like deler av en setning eller deler innskutte setninger.
“Vi spiste brød, smør, syltetøy og ost.“
“Ivar, som er høyere enn Nina, plukket eplene.“
Spørsmålstegn ? Indikerer at setningen er et spørsmål
“Spiste du opp alle pannekakene? Er du sikker?“

Andre ofte brukte symboler er:

Navn Symbol Brukes til
Parentes () Legger til noe I tillegg til setningen, ofte en ekstra forklaring
“Jeg tok skoene (de røde) ut av bagen.“
Slash / Skiller elementer, indikerer at noe kan være i stedet for noe annet. Ellers brukt for datosetting.
“De hadde smør og/eller plantemargarin.“
“18/06/2019“
Hermetegn/gåseøyne «» Indikerer at noe av teksten er et sitat eller et eksempel:
“Gi meg hammeren”, sa Tor.
4.4 Be om hjelp

Husk til slutt, vi trenger ikke være alene med skrivingen vår. Vi kan alltid spørre noen om hjelp til å se over tekstene våre. Dersom du er i jobb har du ledere og kollegaer som gjerne stiller opp. Hjemme har du kanskje familie eller naboer du kan spørre. Siden du er med på dette treningsprogrammet har du forhåpentligvis en veileder eller mentor. Ikke vær redd for å be noen om å se på teksten din. Et tips er å være spesifikk: «Kan du være så snill å se på grammatikken?». «Kommuniserer jeg klart og konsist?» eller «Kan du være så snill å sjekke tegnsetting og korrektur?» Eller til og med: «K an du tolke håndskriften min?» Folk er vanligvis greie og ivrige etter å hjelpe. Til og med de som lever av å skrive ber om feedback og hjelp til lesing av tekstene sine.
Men du kan også være din egen gode hjelper. Fortsett å skrive i dagboka di og prøv å forbedre dine egne, personlige tekster. Vi ønsker deg all lykke på veien!