Å skape koblinger og forbindelser
Læringsutbytte
- Deltakeren skal kunne forstå hvordan personer i en tekst føler og hva som motiverer deres handlinger
- Deltakeren skal kunne koble teksten til sine personlige erfaringer
- Deltakeren skal kunne tolke og forstå av et bilder og skilt ut fra egen bakgrunnskunnskap
- Deltakeren skal kunne bli mer engasjert under lesingen
2.1 Innledning
Dyktige lesere skaper koblinger for å forstå og huske bedre hva de har lest. Hvordan fungerer det?
Mens du leser vil din bakgrunnskunnskap kunne hjelpe deg til å skape koblinger som gjør at du forstår en tekst bedre:
…. Noe lignende har hendt deg tidligere (Jeg husker den gangen, da …)
…. Teksten er veldig lik en annen tekst du har lest (Episoden ligner på noe jeg leste i min ungdom)
… Noe minner deg om noe du har hørt (sett eller lest) før i en annen avis, bok eller blad (Dette minner meg om folk som levde for mange år siden og som overlevde av å dyrke egne grønnsaker og ha egne husdyr.)
Jo nærmere du som leser kobler deg til teksten, jo høyere vil nivået av forståelse være.
Noen ganger er det enkelt å koble seg på, fordi du har opplevd noe lignende, noe du kjenner igjen. Men andre ganger, spesielt når teksten handler om noe annet enn det du har bakgrunnskunnskap om, vil forståelsen være litt verre. For å bli en bedre leser, kan du tenke over hvordan historien forholder seg til ditt eget liv. Det vil gjøre leseopplevelsen mer engasjerende.
Å lage koblinger er en strategi som kan bidra til å gi en tekst mening. Deltakerne kan lage forbindelser mellom:
- Tekst og en selv
- Tekst og tekst
- Tekst og omverdenen
Å etablere forbindelser mens vi leser hjelper oss til å tenke over hva vi allerede vet via vår bakgrunnskunnskap og våre erfaringer. Slik kan vi få ny kunnskap om verden og forstå hva som kommer.
2.2 Hvordan lage koblinger for å kunne forstå en tekst bedre?
Hva betyr det?
Koblinger mellom tekst og deg selv: er svært personlige forbindelser som en leser gjør mellom et stykke lesestoff og leserens egne erfaringer eller liv. Et eksempel på en tekst-til-egen-tilkobling kan være: «Denne historien minner meg om en ferie i Frankrike, da vi besøkte Louvre-museet» eller «Dette er det samme som det som skjedde i min siste jobb».
Noen ganger når du leser, forstår du teksten bedre ved å koble den med andre lignende tekster, andre bøker av samme forfatter, historier fra en lignende sjanger, eller kanskje om samme emne. Denne typen koblinger er fra tekst til tekst. Et eksempel på tekst-til-tekst-tilkobling kan være: «Denne setningen beskriver det samme problemet som jeg leste om i en historie i fjor» eller «Emnet i denne artikkelen minner meg om en artikkel jeg leste for ett år siden på Internett». Text-to-world connections is when you can relate what you are reading to something that happens in the world. These are connections between events in the story and things that you have seen or read about occurring in the real world. It can be something that you saw/heard in TV-programs, movies, magazines, or newspapers and how this connect with what you are reading. An example of a text-to-world connection would be when a reader says: «I saw a program on television that talked about things described in this article.»
Kobling mellom tekst og omverden er når du kan koble det du leser til noe som hender i verden. Dette er forbindelser mellom hendelser i historien og ting som du har sett eller lest som har oppstått i den reelle verden. Det kan være noe du har sett eller hørt på TV, på film, i blader eller aviser og hvordan det henger sammen med hva du har lest eller leser. Et eksempel på en tekst-til-verden-tilkobling er når en leser sier: “Jeg så et program på TV som snakket om ting som er beskrevet i denne artikkelen».
Øvelse
Les teksten under og gjennomfør øvelsen:
TNS Gallup: Folk ønsker videreutdanning på nettet
En fersk undersøkelse fra TNS Gallup sier at 77 prosent av de som ønsker å ta etter- og videreutdanning, kan tenke seg å gjøre det på nett.
“Dette viser en modning for å ta i bruk digitale medier i befolkningen”, sier Torhild Slåtto, direktør for Fleksibel Utdanning Norge (FUN), bransjeorganisasjonen for nettskoler og UH-sektor som jobber med digitale læringsformer.
Over halvparten ønsker mer utdanning
Undersøkelsen er representativ for hele befolkningen mellom 26 og 60 år. Litt over halvparten sier at de ønsker å ta videreutdanning, og det er kvinnene som drar opp prosenttallene med 57 prosent mot mennenes 50. Motivasjonen for videreutdanning ligger svært jevnt i alle landsdeler.
De unge mest utdanningsivrige
Ikke uventet er de mellom 25 og 29 år mest opptatt av å videreutdanne seg. Hele 72 prosent vil ha videreutdanning mot bare 37 prosent i aldersgruppen 45-60 år. «De er tidlig i karrieren og ser muligheter for avansement. Kanskje ser de også at arbeidslivet anno 2016 krever høy kompetanse, og at de må fylle på med mer utdanning kontinuerlig» sier Slåtto.
Pensjonister vil videreutdanne seg!
Tre av ti pensjonister og trygdede ønsker videreutdanning, og så mange som 70 prosent kan tenke seg å gjøre dette på nett.
2.3 Oppsummering
Å lage koblinger
Leserne lager personlige koblinger til teksten ved å utnytte sin bakgrunnskunnskap. Det er tre hovedtyper av koblinger vi lager når vi du leser tekst.
- Tekst-til-meg-selv refererer til forbindelser mellom teksten og leserens personlige erfaring.
- Tekst-til-tekst refererer til koblinger mellom en tekst som leses til en tekst som tidligere er lest.
- Tekst-til-verden refererer til koblinger mellom en tekst som leses og noe som skjer i verden.
Å skape koblinger mens vi leser, hjelper oss til å tenke på det vi allerede vet av egen erfaring for å få ny informasjon om verden og å forutse hva som skal skje.
